Spelet om utvandringa til Amerika

Bjørnørfolket

 

Bjørnørfolkets mål

Spelets mål er å skape et profesjonelt spel med forankring i historier fra Nord-Fosen, hvor både profesjonelle og frivillige aktører bidrar, og sammen tilbyr et kulturtilbud i regionen. Videre skal foreningen for spelet ha hovedfokus på å forvalte de lokale ressursene i regionen, og jobbe for å skape ringvirkninger for befolkning, næringsliv og kommune.

Kunstprosjekt er en av de beste metodene for å øke samhold og for å skape engasjement i lokalmiljøene. I kreative prosjekter trenger man alle former for evner, kunnskaper og erfaringer. Alt fra snekker, til folk som ønsker å sy, være vertskap, stå på scenen... alle disse funksjonene har en funksjon innen teaterfeltet, og kanskje spesielt igjennom spelsjangeren, som opererer i sjiktet mellom teater og revy, hvor lokale og profesjonelle møtes.

I 2019 hadde både prosjektet og spelets tematikk en visjon om å utfordre den kjente «bygdedyr»-mentaliteten, og er et kulturbyggende tiltak og teaterstykke, men med et profesjonelt kunstnerisk team, og et stort antall frivillige sambygdinger og regionens etablerte flyktninger, som sammen skal skape en ny identitet basert på en inkluderende historie – et kulturprosjekt hvor alle er med.


Styre

Foreningen Bjørnørfolkets styre består av styreleder Astrid Jakobsen, nestleder Unni Kristin Wiik, Ole Petter Skansen, Einar Eian, Melanie Beyer, Knut Johan Monkan og Helena Wik.

Spelet er støttet av

 Vi er Bjønørfolket

For andre året på rad er vi i gang med prosjektet «Vi er Bjørnørfolket», - et inkluderingsprosjekt med mål om å forene etablerte bjørnøringer med nyankomne flyktninger med felles interesse for kultur og kreativt arbeid. Vi mener at teaterarbeid er et perfekt verktøy for å bekjempe utenforskap igjennom frivillig arbeid og aktivitet. I tillegg vil man lære om sin felles kulturarv og forskjeller likheter mellom kulturer, og gir også økt helseeffekt – altså en klassisk vinn-vinn-vinn-situasjon.

Tidligere år har vi hatt samarbeid med utgangspunt i kostymesying, skuespill, matlaging, hår og sminke, maling, og snekring – kanskje fikk du med deg artikkelen om oss som ble skrevet i Fosna-Folket, om Ali, skredder fra Damaskus, som etter kun 7 måneder på Fosen ble med i Bjørnørfolket og sydde kostymer?

Studieforbundet for kultur og tradisjon skrev også en flott artikkel om oss: Ei gladhistorie og ei glad historie.

I år, 2023 – har vi flyttet spelplass til Vingsand i Osen, og er glade for å kunne videreføre prosjektet – blant annet med fokus på sommerjobb for unge, nybosatte ukrainere, i tillegg til deltakere som er med i kor og på scenen. Noen med fra i fjor, andre nye.

Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten våre støttespillere:

Takk til Trøndelag Fylkeskommune, SpareBank 1 SMN og Studieforbundet for Kultur og Tradisjon.

Arkivet: Bjørnørfolket

 
 

episode 1
Fra Vik/Bessaker til Amerika - og tilbake igjen

Bjørnørfolket i 2019 var et spel om utvandring til Amerika. Eller rettere sagt historien om hvordan det ble for de som ble værende igjen. Vi reiste tilbake til 1913 hvor vi møtte Ingvald Vik, og hans elskede Indiana Angen – som blir gravid. Men drømmen om Amerika plager Ingvald, og selv med Indianas fødsel nært forestående, reiser han til Amerika for å tjene opp penger til et nytt liv, fritt for sulten og armoden i Norge.

Med et løfte om å komme tilbake, forlater han en Indiana som kun har han igjen å stole på.Rundt 800.000 nordmenn utvandret til Amerika i perioden 1825 til 1920, på grunn av en rekke ulike årsaker. Fra gamle Bjørnør kommune dro nesten halvparten av alle innbyggere!

I regionen, som besto av Roan, Osen og Stokksund, var det veldig mange som pakket sin koffert og dro for å søke lykken «over there».

Hvordan ble det for de som ble værende tilbake, det vil si mange kvinner, barn og eldre? Historien er bygd på sanne hendelser.

Episode 2
Drømmen om amerika

Bjørnørfolket i 2022 var episode 2 om utvandringen til Amerika. Det var yrende liv på kaia i Stoksund i Bjørnør kommune i 1888. Historien begynner i det det er markedsdag bygdas årlige fest. Plutselig legger et frakteskip til kai i den vesle kystbygda, og en ny verden kommer i land, ikke bare med bygdas første appelsiner, men med tanken om en annen verden som frister Hans Sørgaard, og skremmer bror Ludvig. Der hans er fri og eventyrlysten, søker gudfryktige Ludvig svar hos prest Søren Albert på det store spørsmålet i livet; er det plass for slike som han i himmelen

Dette blir starten på to ulike livsløp, hvor Ludvig sliter med sin legning, og Amerika viser seg å ha en annen side en kun den gullbelagte Hans har blitt fortalt, og til slutt sitter bestemor Karen Aletta igjen alene. Videre fortalte oppsetningen historien om alenemoren Emelie som jobber som gledespike på det lokale gledeshuset, og blir den siste i Bjørnør diagnosister med spedalskhet.

Men selv i et hardt samfunn finnes det varme og medmenneskelighet, noe som er viktig, for ofte må man ut i det ukjente for å finne seg selv.